Arbeidsmljøloven Kapittel 10 Arbeidstid

Arbeidsmiljøloven
Kapittel 10.	Arbeidstid
§ 10—1 Definisjoner § 10—2 Arbeidstidsordninger § 10—3 Arbeidsplan § 10—4 Alminnelig arbeidstid § 10—5 Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid § 10—6 Overtid § 10—7 Oversikt over arbeidstiden § 10—8 Daglig og ukentlig arbeidsfri § 10—9 Pauser § 10—10 Søndagsarbeid § 10—11 Nattarbeid § 10—12 Unntak § 10—13 Tvisteløsning

§ 10—1.  Definisjoner
(1)	Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.
(2)	Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

§ 10—2.  Arbeidstidsordninger
(1)	Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.
(2)	Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidstidsordning som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
(3)	Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
(4)	Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene. Fortrinnsrett etter §§ 14-2 og 14-3 går foran fortrinnsrett etter bestemmelsen her.

§ 10—3.  Arbeidsplan

Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

§ 10—4.  Alminnelig arbeidstid
(1)	Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.
(2)	For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av sju dager. Arbeidstilsynet kan når arbeidet er særlig passivt, gi samtykke til at arbeidstiden forlenges utover det som er fastsatt i første punktum, men slik at arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av sju dager.
(3)	For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke åpenbart urimelig.
(4)	Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager for:
	a)	døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid,
	b)	arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og helgedager, og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og helgedager,
	c)	arbeid som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag,
	d)	arbeid som hovedsakelig drives om natten.
(5)	Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 36 timer i løpet av sju dager for:
	a)	helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid,
	b)	arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprengning av bergrom under jord.
(6)	For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under fjerde eller femte ledd og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige arbeidstiden etter første ledd ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag, jf. § 10-10 første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf. § 10-11 første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til 36 timer i løpet av sju dager. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager.

§ 10—5.  Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid
(1)	Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ni timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager.
(2)	Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke.
(3)	Arbeidstilsynet kan samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene samt utkast til arbeidsplan skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

§ 10—6.  Overtid
(1)	Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.
(2)	Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid.
(3)	Før arbeid som nevnt i denne paragraf iverksettes skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av det med arbeidstakernes tillitsvalgte.
(4)	Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.
(5)	Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker.
(6)	Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene jf. tredje ledd skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
(7)	Overtidsarbeid utover rammen i fjerde ledd kan bare pålegges arbeidstakere som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig til det.
(8)	Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker.
(9)	Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale unntak fra grensen på 13 timer i åttende ledd, men slik at den samlede arbeidstid ikke overstiger 16 timer i løpet av 24 timer. Arbeidstaker skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
(10)	Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.
(11)	For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være minst 40 prosent.
(12)	Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt.

§ 10—7.  Oversikt over arbeidstiden

Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte.

§ 10—8.  Daglig og ukentlig arbeidsfri
(1)	Arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder.
(2)	Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager.
(3)	Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale unntak fra bestemmelsene i første og andre ledd. Slik avtale kan bare inngås dersom arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Det kan ikke avtales kortere arbeidsfri periode enn 8 timer i løpet av 24 timer eller 28 timer i løpet av sju dager. Grensen på 8 timer gjelder ikke når arbeid utover avtalt arbeidstid (jf. § 10-6 første ledd) eller arbeid ved utkalling under beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser. Ved virksomhet som ikke er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes representanter på samme vilkår skriftlig avtale arbeid i den arbeidsfrie perioden, når dette er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.
(4)	Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag.
(5)	Departementet kan i forskrift fastsette en fordeling av fridøgnene som avviker fra reglene i fjerde ledd.

§ 10—9.  Pauser
(1)	Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves.
(2)	Når arbeidstaker arbeider mer enn to timer etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstaker gis en pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstiden. Pause som legges etter alminnelig arbeidstids slutt, godtgjøres som overtidsarbeid, men regnes ikke med i det antall timer det er tillatt å arbeide overtid etter § 10-6. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen kortes ned eller forskyves.

§ 10—10.  Søndagsarbeid
(1)	Det skal være arbeidsfri fra kl. 1800 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrom regnes som søn- og helgedagsarbeid.
(2)	Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.
(3)	Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes.
(4)	I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette.
(5)	Arbeidsgiver og arbeidstaker kan slutte skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i denne paragraf, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Slik avtale kan inngås uten hensyn til bestemmelsene i § 10-8 fjerde ledd.

§ 10—11.  Nattarbeid
(1)	Arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600 er nattarbeid. Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig fastsette et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom kl. 0000 og kl. 0600. Som nattarbeid regnes ikke arbeid på to skift som legges mellom kl. 0600 og kl. 0000.
(2)	Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.
(3)	Arbeidsgiver skal drøfte nødvendigheten av nattarbeid med arbeidstakers tillitsvalgte før det iverksettes.
(4)	Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om nattarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette.
(5)	Den alminnelige arbeidstiden for arbeidstaker som jevnlig arbeider mer enn tre timer om natten, skal i gjennomsnitt ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer. Gjennomsnittet skal beregnes over fire uker. Minimumsperioden for ukentlig arbeidsfri i § 10-8 andre ledd skal ikke tas med ved beregning av gjennomsnittet.
(6)	Arbeidstiden for arbeidstaker som arbeider mer enn tre timer om natten skal ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer dersom arbeidet innebærer en særlig risiko eller betydelige fysiske eller psykiske belastninger.
(7)	Arbeidstaker som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom.
(8)	Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at bestemmelsene i femte og sjette ledd skal fravikes. Arbeidstakerne skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.

§ 10—12.  Unntak
(1)	Bestemmelsene i dette kapittel kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker i ledende stilling, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd.
(2)	Bestemmelsene i dette kapitlet kommer ikke til anvendelse for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd.
(3)	Bestemmelsene i dette kapittel kan fravikes for arbeid som på grunn av naturhendelser, ulykke eller andre uforutsette begivenheter må foretas for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom. I så fall skal arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
(4)	Fagforening med innstillingsrett etter Arbeidstvistloven eller Tjenestetvistloven kan, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd og § 10-11 sjuende ledd, inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i dette kapittel. Unntak fra § 10-8 første og andre ledd og § 10-11 femte og sjette ledd forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern. For bruk av overtid etter slik tariffavtale gjelder vilkårene i § 10-6 første ledd. Arbeidstaker må i det enkelte tilfelle samtykke til overtidsarbeidet. Kravet til individuelt samtykke gjelder tilsvarende der det inngås tariffavtale om en samlet gjennomsnittlig arbeidstid på over 48 timer i løpet av sju dager i løpet av ett år.
(5)	Dersom det er inngått avtale som nevnt i §§ 10-5 andre ledd, 10-6, 10-8 tredje ledd, 10-10, 10-11 eller 10-12 fjerde ledd og et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiver gjøre avtalens bestemmelser om arbeidstid gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter.
(6)	Arbeidstilsynet kan gi samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker § 10-8 og § 10-10 andre ledd når det er lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted. Slikt samtykke kan bare gis dersom det har sikkerhetsmessig betydning å legge til rette for en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på arbeidsplassen. Fravik fra § 10-8 første og andre ledd forutsetter at arbeidstakerne sikres kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
(7)	Arbeidstilsynet kan gi samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker § 10-8 første og andre ledd og grensen på 13 timer i § 10-5 tredje ledd for helse- og omsorgsarbeid samt vakt- og overvåkningsarbeid der arbeidet helt eller delvis er av passiv karakter (jf. § 10-4 andre ledd). Slikt samtykke kan bare gis dersom arbeidstakerne sikres kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
(8)	Samtykke etter sjette og sjuende ledd forutsetter at partene ikke har kompetanse til å etablere den aktuelle arbeidstidsordning ved tariffavtale.
(9)	Dersom arbeidet er av så særegen art at det vanskelig lar seg tilpasse bestemmelsene i kapitlet her, kan departementet i forskrift gi særlige regler og fastsette unntak fra disse bestemmelsene.

Forskrift 2005#0543	Forskrift 2005#0686	Forskrift 2005#1567
Forskrift 2007#0759	Forskrift 2008#0783	Forskrift 2009#0873

§ 10—13.  Tvisteløsning

Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om anvendelsen av bestemmelsene i § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.

Innhold

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Kapittel 4. Krav til arbeidsmiljøet

Kapittel 5. Registrerings- og meldeplikt, produsentkrav m.v.

Kapittel 6. Verneombud

Kapittel 7. Arbeidsmiljøutvalg

Kapittel 8. Informasjon og drøfting

Kapittel 9. Kontrolltiltak i virksomheten

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 11. Arbeid av barn og ungdom

Kapittel 12. Rett til permisjon

Kapittel 13. Vern mot diskriminering

Kapittel 14. Ansettelse m.v.

Kapittel 15. Opphør av arbeidsforhold

Kapittel 16. Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse

Kapittel 17. Tvister om arbeidsforhold

Kapittel 18. Tilsynet med loven

Kapittel 19. Straff

Kapittel 20. Avsluttende bestemmelser

Pliktmessig avhold for helsepersonell

Innskjerpede regler om pliktmessig avhold

​4. mai 2012 ble strengere regler om pliktmessig avhold for helsepersonell innført. Helsepersonell skal verken innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. De kan heller ikke innta alkohol eller andre rusmidler de siste 8 timene før arbeidstiden begynner.

Helsepersonell må ikke på noe tidspunkt i løpet av arbeidstiden ha høyere konsentrasjon av rusmidler i blodet enn hva som tilsvarer 0,2 promille alkohol. Også den tiden helsepersonell har vakt og kan være nødt til å møte på arbeid på kort varsel eller til å gi råd og veiledning på telefon eller ved elektronisk kommunikasjon, regnes som arbeidstid. Helsepersonell plikter videre å være avholdende 8 timer før vakten starter.

 

Forbudet gjelder alkohol og andre rusmidler, samt enkelte legemidler. I lovforarbeidene viser Helse- og omsorgsdepartementet til «Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005»:

 

«Med rusmidler menes alle stoffer som gir rus på grunn av sin virkning på hjernen. Disse omfatter alkohol, illegale stoffer (cannabis, amfetamin, heroin, osv.), løsemidler og visse legale legemidler (sovemidler, beroligende midler). Felles for alle er at rusen vil være kjennetegnet av oppstemthet, konsentrasjonssvekkelse, hukommelses- og innlæringssvikt, kritikkløshet og endret stemningsleie. Hvert rusmiddel har også typiske egenvirkninger.»

 

Kan måtte avlegge rusprøver

Ved mistanke om at helsepersonell er påvirket av rusmidler i arbeidstiden, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen pålegge vedkommende å avgi prøve. Prøveresultatene vil avdekke om den fastsatte grenseverdien er overskredet. Helsepersonell som nekter å avlegge prøve kan også fremstilles for rusprøve ved politiets hjelp.

Påbudet om pliktmessig avhold står i lov om helsepersonell § 8. De nærmere reglene om avhold før arbeidstid, grenseverdi og prøvetaking er gitt i forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell.

Sammendrag av artikkel utgitt i  Tidskrift for Den Norske Legeforening

Helselovgivningen pålegger helsepersonell å yte forsvarlig helsehjelp. Rettslig innebærer forsvarlighetskravet en minstestandard, der det i noen grad godtas at man fraviker hva som er faglig godt før handlingen er å anse som uforsvarlig i lovens forstand. Helsetilsynet i fylkene vurderer saker med spørsmål om det er handlet faglig forsvarlig.

Et grunnleggende krav til helsepersonell som gir helsehjelp, er at hjelpen de yter skal holde en viss standard. Lovgivningsmessig er dette uttrykt gjennom kravet om faglig forsvarlighet. Kravet fremgår av helsepersonelloven § 4. Tilsvarende krav gjelder for helsetjenesten: For spesialisthelsetjenesten følger det av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 , og for primærhelsetjenesten av kommunehelsetjenesteloven § 6-3 .

Tilsynsmyndigheten (Helsetilsynet i fylkene og Statens helsetilsyn, videre betegnet felles som Helsetilsynet) skal følge med i at lovkrav og spesielt kravene om forsvarlighet oppfylles, jf. tilsynsloven §§ 1 - 2 . Dette blir ivaretatt blant annet ved at Helsetilsynet følger opp hendelser som det får vite om og som kan tyde på at helsepersonell og/eller helsetjenesten ellers har handlet i strid med lovbestemmelser, herunder kravet om forsvarlig helsehjelp.

Når Helsetilsynet ut fra pasientklager reiser tilsynssak mot helsepersonell med spørsmål om de har handlet faglig tilfredsstillende, må Helsetilsynet ifølge helsepersonelloven § 55 ta stilling til om kravet om forsvarlig virksomhet er brutt . Også når andre enn pasienter initierer tilsynssak, har Helsetilsynet lagt til grunn at det skal avgjøre om det foreligger et slikt pliktbrudd. Dette betyr at tilsynsmyndighetene uansett hvem henvendelsene kommer fra, tar stilling til om forsvarlighetskravet er oppfylt eller ikke.

Hele artikkelen gjengitt:

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven

O Molven   J Holmboe   K Cordt-Hansen  

Helselovgivningen pålegger helsepersonell å yte forsvarlig helsehjelp. Rettslig innebærer forsvarlighetskravet en minstestandard, der det i noen grad godtas at man fraviker hva som er faglig godt før handlingen er å anse som uforsvarlig i lovens forstand. Helsetilsynet i fylkene vurderer saker med spørsmål om det er handlet faglig forsvarlig.

Et grunnleggende krav til helsepersonell som gir helsehjelp, er at hjelpen de yter skal holde en viss standard. Lovgivningsmessig er dette uttrykt gjennom kravet om faglig forsvarlighet. Kravet fremgår av helsepersonelloven § 4 (1). Tilsvarende krav gjelder for helsetjenesten: For spesialisthelsetjenesten følger det av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (2), og for primærhelsetjenesten av kommunehelsetjenesteloven § 6-3 (3).

Tilsynsmyndigheten (Helsetilsynet i fylkene og Statens helsetilsyn, videre betegnet felles som Helsetilsynet) skal følge med i at lovkrav og spesielt kravene om forsvarlighet oppfylles, jf. tilsynsloven §§ 1 - 2 (4). Dette blir ivaretatt blant annet ved at Helsetilsynet følger opp hendelser som det får vite om og som kan tyde på at helsepersonell og/eller helsetjenesten ellers har handlet i strid med lovbestemmelser, herunder kravet om forsvarlig helsehjelp.

Når Helsetilsynet ut fra pasientklager reiser tilsynssak mot helsepersonell med spørsmål om de har handlet faglig tilfredsstillende, må Helsetilsynet ifølge helsepersonelloven § 55 ta stilling til om kravet om forsvarlig virksomhet er brutt (5). Også når andre enn pasienter initierer tilsynssak, har Helsetilsynet lagt til grunn at det skal avgjøre om det foreligger et slikt pliktbrudd (6). Dette betyr at tilsynsmyndighetene uansett hvem henvendelsene kommer fra, tar stilling til om forsvarlighetskravet er oppfylt eller ikke.

Forsvarlighetskravet

Kravet til helsepersonell om å yte forsvarlig helsehjelp er uttrykt slik i helsepersonelloven § 4: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet […] som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Kravet om forsvarlighet retter seg mot alt «arbeid», dvs. mot all faglig virksomhet. Det betyr at både løpende hjelp over tid og enkelthandlinger må svare til denne standarden (7). Likeså må faglige sider av mer generell art som kan ha betydning for hjelpen til pasientene, holde slik standard, for eksempel hygieniske forhold, håndtering av prøvesvar og journalsystemer.

Kjernen i forsvarlighetskravet er den faglig gode handlingen og virksomheten. Likevel blir det godtatt at det ytes hjelp som skiller seg fra god praksis uten at den dermed automatisk blir betegnet som uforsvarlig (8). Det er et visst slingringsmonn fra det gode før virksomheten juridisk blir å karakteriseres slik. Dette kan uttrykkes ved at det må foreligge et relativt klart avvik fra god praksis før den blir ansett uforsvarlig.

Når Helsetilsynet tar stilling til om det er handlet i samsvar med god praksis, er utgangspunktet yrkesgruppens egen fagforståelse. I tilfeller der Helsetilsynet avgjør om helsehjelpen har vært forsvarlig i relasjon til helsepersonelloven § 4, er det likevel et rettslig skjønn som skal utøves. Når grensen mellom det forsvarlige og uforsvarlige skal trekkes, tas det altså utgangspunkt i en rettslig norm og det utøves tilsvarende et skjønn basert på hva det er rimelig og ikke rimelig å akseptere av faglige avvik fra det gode.

For allmennleger består mange avgjørelser i å redusere sannsynligheten for at det ligger en alvorlig sykdom til grunn for pasientenes plager. Ikke minst skjer dette i samband med legevaktarbeid. I forhold til mange situasjoner vil det følge av lærebøker eller faglige retningslinjer hva som skal eller bør gjøres. Hovedtestspørsmålet på om det er handlet forsvarlig, vil oftest være følgende: Hvor stor er sannsynligheten, gitt pasientenes symptomer, for at det foreligger en alvorlig sykdom? Hvor stor er faren for pasientene ved å overse denne? Hva har legen gjort for å redusere risikoen? Skal det forlanges mer enn det som er gjort?

De som arbeider innen spesialisthelsetjenesten vil ved siden av å skulle utelukke alvorlig sykdom, ha oppmerksomheten rettet mot å klarlegge og behandle alvorlige tilstander. Hvordan helsepersonellet skal handle, følger i ulik grad av nasjonale faglige retningslinjer eller lærebøker. I en behandlingssituasjon vil ofte testspørsmålet på om det er handlet forsvarlig, være følgende: Hvor stor er risikoen for at det utvikler seg en (mer) alvorlig situasjon for pasienten ved ikke å intervenere på bestemte kjente og tilgjengelige måter? Burde man for eksempel operere ut fra økt risiko ved å vente? Videre vil testspørsmålet i forhold til den foretatte intervensjonen være om den er gjort slik den burde. Har operasjonen vært utført i samsvar med de kravene som stilles til faglig godt håndverk?

Det lages i varierende grad retningslinjer for dette faglige arbeidet. Slike gis dels av helsemyndighetene, dels av faggrupper og dels ved de enkelte arbeidsstedene. Retningslinjer utarbeidet av faggrupper og arbeidssteder har vanligvis utgangspunkt i optimal eller god standard. Brudd på slike retningslinjer vil derfor ikke automatisk bli sett som uforsvarlig. Retningslinjer fra myndighetene kan være uttrykk for minimumsstandarder. Brudd på slike kan da lett bli vurdert som uforsvarlig. Det vil i utgangspunktet også gjelde selv om praksis mer generelt har vært utglidende på området, hvis denne praksisen ikke er faglig velbegrunnet.

Legeforeningens retningslinjer Standard for anestesi i Norge (9) inneholder for eksempel en bestemmelse om at «anestesilege eller anestesisykepleier skal være til stede hos pasienten kontinuerlig. Den som administrerer generell eller regional anestesi, skal alltid ha en anestesikyndig medhjelper lett tilgjengelig». Borgarting lagmannsrett uttalte i en sak at «standarden er en anbefaling, ikke noen forskrift, men den må anses som normgivende for anestesiarbeid» (10). Det innebærer at det skal god begrunnelse til for ikke å etterleve den, ellers blir et brudd ansett som uforsvarlig.

I et tilfelle ble det anlagt sak med påstand om at det var gitt uforsvarlig helsehjelp, fordi det var handlet i strid med de interne faglige retningslinjene et sykehus hadde om bruk av ventrikkelsonde under bestemte omstendigheter. Oslo tingrett uttalte: «Retningslinjene vil ha stor vekt dersom de er klare og følges. Der retningslinjene følges av hele profesjonen, vil dette være en sterk indikasjon på at det er faglig konsensus omkring fremgangsmåten. Avvik fra fremgangsmåten vil da fort være klanderverdig - særlig der risikoen for skade er av noe størrelse. - I herværende sak er de skriftlige retningslinjene helt klare: Ventrikkelsonde «skal» nedlegges. Det er imidlertid uomtvistet at et stort antall anestesileger ikke legger ned sonde. [...] Også i den refererte internasjonale anestesilitteraturen er det uenighet - flere steder nevnes ikke nedleggelse av sonde overhodet. Det er således på ingen måte faglig enighet, og retningslinjene følges i mange tilfeller ikke. [...] Retten er […] henvist til å foreta en bredere vurdering. Ved denne vurderingen vil det avgjørende være risikoen for skade ved unnlatelsen, samt risikoen for stor skade dersom skade først inntrer» (11).

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 har også et relativt element. Innholdet i kravet varierer med hva som kan «forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Man forlanger mer av leger med spesialistutdanning og erfaring enn av dem som er under opplæring. Man forventer mer av dem som har tid og ro til overveielser enn av dem som står i en situasjon hvor det må handles her og nå. Og det kreves mer av dem som arbeider innenfor et velorganisert og velstyrt system enn av dem som er del av en virksomhet med uklare ledelses- og samarbeidssystemer.

Helsetilsynets praksis viser at det godtas en del mangler ved helsehjelpen før den blir ansett uforsvarlig. Det kreves på den annen side ikke en meget klanderverdig opptreden for at det konkluderes med uforsvarlighet. Helsepersonellnemnda synes å ha en tilsvarende tilnærming til hva som skal til for å anse forsvarlighetsgrensen som brutt. Nemnda har heller nesten aldri overprøvd Helsetilsynets vurdering av at forsvarlighetskravet er brutt.

Mulige følger

Det er Helsetilsynet i fylkene som først behandler alle hendelsene og initialt tar stilling til om forsvarlighetskravet er oppfylt. I de tilfellene de mener kravet er brutt, påpeker de dette i en egen skriftlig avgjørelse overfor helsepersonellet eller helsetjenesten. De langt fleste sakene avsluttes med å konstatere og påpeke pliktbruddet uten å reagere formelt. I premissene for avgjørelsene inngår i realiteten også en veiledning for hvordan helsepersonellet burde opptrådt. Lovgiver har særskilt påpekt viktigheten av tilsynsmyndighetens veiledning (12).

Når Helsetilsynet i fylkene mener at helsepersonell har brutt kravet på en slik måte at det kan være aktuelt å gi administrative reaksjoner, oversendes saken til Statens helsetilsyn for å ta stilling til om det skal gis slike, jf. helsepersonelloven § 55. Statens helsetilsyn kan på bestemte vilkår gi administrative reaksjoner til helsepersonell. De reaksjonene som er aktuelle, er ifølge §§ 56 - 66:

• advarsel
• tilbakekall/begrensning av autorisasjon og lisens
• tilbakekall av spesialistgodkjenning
• tilbakekall/begrensning av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B
• suspensjon (midlertidig opphevelse) av autorisasjon eller retten til å rekvirere legemidler

Tilbakekall/begrensning av helsepersonellets autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning kan bare skje dersom innehaverne er «uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig». Tilbakekall av rekvireringsretten kan skje når slik rekvisisjon har vært «uforsvarlig». En autorisasjon, lisens, og rekvireringsrett kan dessuten bli suspendert inntil saken er endelig avgjort dersom det er «grunn til å tro» at vilkårene for tilbakekall er til stede og helsepersonellet samtidig «anses for å være til fare for sikkerheten i helsetjenesten», jf. § 57.

Domstolene har krevd svært mye for å frata helsepersonell autorisasjonen pga. ren faglig uforsvarlighet (13). I praksis forekommer slikt tap derfor svært sjelden (mindre enn én gang i året for leger), når det ses bort fra at det faglig uforsvarlige gjelder sammenblanding av private og profesjonelle relasjoner. Som regel henger slikt tap sammen med egen sykdom eller kriminell atferd, slik som økonomisk utroskap og misligheter, seksuell utnytting av pasienter eller legemiddelmisbruk. Årlig er det imidlertid flere titalls helsepersonell, flertallet leger, som får advarsel for brudd på kravet om faglig forsvarlighet.

Advarsel er en verbal ytring om at handlemåten/praksisen ikke bare er ulovlig, men er en særlig oppfordring til vedkommende om å forbedre seg. En advarsel innebærer ikke, slik ordet kan gi inntrykk av, at autorisasjonen automatisk ryker neste gang det skjer en tilsvarende uakseptabel handling eller annet lovbrudd, men dette kan tillegges vekt ved vurderingen. Det finnes flere eksempler på at helsepersonell har fått mer enn én advarsel uten å miste autorisasjonen.

Når helsepersonell får advarsel, skal arbeidsgiver bli informert, jf. § 66. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet. Advarsler er heller ikke unntatt offentlighet. Eksempelvis kan derfor enkeltpersoner, potensielle arbeidsgivere og presse som identifiserer saker de kjenner til, få opplyst fra Helsetilsynet om sakene har medført at helsepersonell har fått advarsel. Helsetilsynet svarer dessuten på forespørsler om navngitte personer har fått slike reaksjoner. Det finnes imidlertid ingen egen liste over helsepersonell som har fått advarsel.

Manuskriptet ble godkjent 16.12. 2005

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Litteratur

1.	Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) av 2.7.1999 nr. 64.
2.	Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) m.m. av 2.7.1999 nr 61.
3.	Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) av 19.11.1982 nr. 66.
4.	Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven) av 30.3.1984 nr. 15.
5.	Ot.prp. nr. 14 (2000 - 01) Om lov om endringer i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) og enkelte andre lover.
6.	Statens helsetilsyn. Tilsyn med helsepersonell og helsevesen basert på informasjon om enkelthendelser mv. Rettslige rammer. Oslo: Statens helsetilsyn, 2001. www.helsetilsynet.no/templates/ArticleWithLinks_2095.aspx (24.10.2005).
7.	Norges Høyesterett. Kjennelse gjengitt i Norsk retstidende 1997, s. 1800.
8.	Ot.prp. nr. 13 (1998 - 99) Om lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven), s. 37.
9.	Standard for anestesi i Norge. Oslo: Norsk anestesiologisk forening, 1999.
10.	Borgarting lagmannsrett. Dom av 2.3.2004.
11.	Oslo tingrett. Dom av 19.11.2004.
12.	Innst. O. nr. 38 (2000 - 01) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) og enkelte andre lover.
13.	Borgarting lagmannsrett. Dom av 1.7.1999.

 

Mks24 søker nye medarbeidere Anestesi, intensiv og operasjon

MKS24 søker nye  medarbeidere
Oppdragsmengden vår vokser, og vi har nå behov for flere sykepleiere og anestesileger.

Som sykepleier innen operasjon, anestesi og intensiv med relevant erfaring eller anestesilege har du gjennom MKS24 muligheten til å ta spennende oppdrag både i privat og offentlig sektor. Er du autorisert sykepleier med erfaring fra krevende pasientgrupper og ønsker nye utfordringer? Ta kontakt allerede i dag og finn ut hva vi kan tilby deg. Vi søker også anestesileger med interesse for dagkirurgi og oppdatert kunnskap innen relevante fagområder til å melde sin interesse.

MKS24 er eneste Nordiske bemanningsbyrå som spesialiserer seg på helsetjenester som krever høy beredskap og overvåking.

MKS24 hjelper deg fra start, og loser deg trygt gjennom hele oppdraget. Du får personlig oppfølging, og personell med kompetanse for ditt fagområde bidrar til at du er optimalt forberedt til hvert enkelt oppdrag - hver gang.

Takket vårt fokus på pasientsikkerhet og standard for kvalitet i tjenesten har MKS24 på kort tid blitt ledende leverandør av innleid helsepersonell til privat sektor. Dette bidrar til at vi har de beste kandidatene, og de mest fornøyde kundene.

Er du trygg på ditt fagområde, jobber selvstendig og serviceorientert, så kan du være vår neste kandidat for oppdrag.  

Vi har behov for personell som ønsker å arbeide på ulike steder i Norge, og som i perioder har ledig kapasitet til dette. Send oss en kortfattet CV til: vakt@mks24.no, og les mer om våre tjenester på: www.mks24.no Du er også velkommen til å ringe vår administrasjon. Velg selv den kontaktmåten du foretrekker.

- Kvalitet går aldri av moten -

Spesialkurs AHLR for helsepersonell

Spesialkurs: Kun for helsepersonell AHLR praktisk trening og sertifisering

Mks24 har gleden av å tilby det aller beste innen AHLR opplæring. Kurset arrangeres regelmessig på lokaliteter direkte på Thoraxintensiv avdeling ved Ullevål og Rikshospitalet.

Kursinstruktørene for AHLR kurs er personell med flere års erfaring fra thorax intensiv og har massiv erfaring og rutine i fagområdet. Dette kurset er tilpasset kvalifisert personell fra Mks24, men er åpent for andre på forespørsel. Minste krav til kvalifikasjoner er Bachelor i Sykepleie, eller Fagbrev fra Ambulansefaget.

I forkant gjennomføres kursdel 1 på web, og eget kursbevis utskrives. vi benytter det nasjonalt anerkjente kurset til Norsk Rescusiterings Råd.

Teoridel og web basert eksamen finner du på: www.nrr.org  Deltagere som stiller uten bestått teorieksamen, får ikke delta på praksis.

Pris for dette kurset: 950,- pr deltager.

For mere detaljer, og bestilling send forespørsel til: vakt@mks24.no og merk emnefeltet i e post  med AHLR kurs.

Ved interesse kan Mks24 arrangere eget tilpasset DHLR kurs i aktuelle lokaler med samme instruktører. For personell med lavere, eller manglende helsepersonell autorisasjon. Dette forutsetter minimum 5 kursdeltagere. Pris 950,- pr deltager. Dette er et spennende alternativ til ordinære kurs på egen arbeidsplass.

Kilde: www.mks24.no
Direkte link til kurs siden: http://www.mks24.no/kurs.html

Mks24 oppdaterer registrer CV siden. -strengere krav til nye søkere

Registrer CV

Hei, og velkommen til vår side for åpen spøknad ogopplasting av CV. Før du vurderer å søke jobb hos oss ber vi deg lese litt i vår vikarhåndbok, og ansatt side: http://www.mks24.no/ansatt.html  Her vil du finne ut at Mks24 stiller svært strenge krav til sine kandidater. De aller fleste vikarer/konsulenter som arbeider i Mks24 har minst 5 år erfaring og omlag 80% har videreutdanning i Anestesi, Intensiv eller Operasjon. Dersom du er lege har vi i all hovedsak behov for spesialistoverlege Anestesi.  Alle søknader sjekkes rutinemessig opp mot Autorisasjon / HPR nummer. Vi sjekker også Svensk/Dansk autorisasjon når dette kan være aktuellt.

Mange ønsker seg jobb offshore, og her er kravene ytterligere skjerpet. Les gjerne mer om dette på våre egne offshore sider. http://www.mks24.no/offshore.html Et yrke som offshore sykepleier er både variert og krevende, men passer ikke for alle. Har du 10 års erfaring fra sykehjem eller Psykriatrisk avdeling blir det ikke realistisk å forvente seg offshore jobb med høy akuttmedisinsk beredskap som overordnet krav.

Vi søker kandidater som er faglig oppdaterte, som brenner for sitt fag og som er vilig til å yte det lille ekstra for avdelingen, kunden og pasienten. Vi krever at den enkelte vikar tar ansvar og initiativ for faglig oppdatering av egne ferdigheter og kompetanse. Vi forventer en ydmyk instilling til alle kliniske aktiviteter som setter pasienten og sikkerhet i høysetet. Vi forutsetter lojal oppfølging av våre kvalitets og avvikssystemer som bidrar til økt sikkerhet og stabil kvalitet. Vi forutsetter også regelmessig dokumentert oppdatering i teoretisk og praktisk AHLR kunnskap. Dette blir selvsagt også tilrettelagt og fulgt opp av Mks24 sin administrasjon.

Dersom du fremdeles er interessert i arbeid hos Mks24, har du flere fordeler. Vi tilbyr markedets beste betingelser, og du får arbeide med de aller beste kollegaene i landet. Vi har ledige sykepleier vakter på spennende avdelinger med høyt tempo og varierte faglige utfordringer. Arbeidsområdene varierer, og tilpasses dine ferdigheter og preferanser, og ambisjoner for videre vekst.

Hos oss kan du fritt velge ønsketurnus, og jobbe når det passer deg. Du kan få velge fast turnus, jobb rotasjon, eller du kan jobbe på timebasis. Mange av våre medarbeidere jobber 7-14 dager i måneden for så å ha fri i 7-14 dager. Noen ønsker å være tilkallingsvikar og tar sporadiske vakter. Har du erfaring fra andre vikarbyrå eller bemanningsbyrå innen helse, og savne personlig oppfølging, faglig påfyll og at det stilles strenge krav til utførelsen av ditt arbeid kan det hende Mks24 er stedet for nettopp deg. Har du et registrert personlig selskap, kan du om du ønsker fakturere oss for ditt arbeid, til justerte satser. Kontakt oss for detaljer dersom dette er aktuellt for deg.

Vi søker det lille ekstra, og gir det samme tilbake.

Vikarer som ikke innfrir vår kvalitetsnorm, eller ikke holder seg innen retningslinjer for oppdatert AHLR og faglig forsvarlighet mister retten til videre arbeidsforhold med Mks24.

 

Er du fremdeles på denne siden ønsker vi at du registrerer din CV allerede i dag!  

Last gjerne din CV opp på elektronisk skjema (frivillig, det forenkler vårt arbied), og send alltid CV som  dokument til: vakt@mks24.no (obligatorisk) merk e-posten med Ditt navn, tittel og type søknad (eks Marit Johansen, Intensivsykepleier, ekstravakter og offshore interessert)

Vi kontakter deg innen få dager og hjelper deg med alt det praktiske. får du tilbud om arbeidsforhold fra oss vil vi  samtidig utarbeide en personlig kontrakt som vi sender deg elektronisk på e-post.

Hos MKS24 blir du tatt godt vare på! Vi gir støtte og support 24 timer i døgnet ved behov,
og jobber på lag med den enkelte. I perioder har vi stor pågang, og det kan bli noe ventetid. Fortvil ikke, og ta gjerne direkte kontakt dersom du synes det går for mange dager. Epost kan utilsiktet havne i søppelfilter, eller en adresse kan ha blitt skrevet feil. 

MKS24 -kvalitet går aldri av moten

Mks24 Med oppdatert startside

Velkommen til MKS24

Medisinsk kompetansesenter for leger og spesialsykepleiere. Leverer helsepersonell til sykehus, privatklinikker og offshore installasjoner over hele Norge

Med fokus på kvalitet og sikkerhet er MKS24 din naturlige samarbeidspartner for deg som ønsker pasientsikkerhet, forutsigbarhet og bransjens dokumentert beste leveringsevne. Vår administrasjon er døgnåpen, og vi har kapasitet både til akutte oppdrag og faste permanente stillinger.

Våre spesial områder er Anestesi, Intensiv og Operasjon. Inkludert kompetansekrevende postoperativ/recovery og andre overvåkingskrevende avdelinger. Vi har spesial sykepleiere som står klare for offshore oppdrag på kort varsel. Vårt kompetansenettverk består av flere dyktige instruktører, og vi tilbyr derfor ulike spesialtilpassede kurs på flere nivå.

Ute etter ny jobb, nye utfordringer eller ekstravakter?
Selv om vi har mange dyktige vikarer ønsker vi oss stadig flere!  Hos oss kan du nå få muligheten til oppdrag på privat klinikker, offentlige sykehus, eller HMS vakter offshore. Med MKS24 blir du en del av et engasjerende fagmiljø som jobber for langsiktige relasjoner der kvalitet og sikkerhet er hovedfokus.
Vi har spesielt behov for flere anestesi leger, anestesi sykepleiere, operasjons -og intensiv sykepleiere, samt erfarne sykepleiere som mestrer overvåking og recovery. Annen spesiell kompetanse innen barneintensiv, hjemmerespirator og prehospital erfaring er også av stor interesse. Vi søker et bredt sammensatt fagmiljø. Send oss gjerne en cv eller ta kontakt med oss allerede i dag.

MKS24 kan tilby deg bransjens beste betingelser. På lag med MKS24, er du sikret dine rettigheter, fagutvikling og trivsel. Hos oss kan du jobbe når det passer deg. Du kan få fast turnus, jobb rotasjon, eller du kan jobbe på timebasis. Vi har like stort behov for enkeltvakter som vi har for lengre oppdrag.

Er du på utkikk etter et vikarbyrå som har spesialisert seg innen helse og ønsker et bemanningsbyrå som setter fokus på kvalitet og setter pasientsikkerhet i fokus bør du vurdere Medisinsk KompetanseSenter  Mks24. -


Send inn din cv til vakt@mks24.no

MKS24 - kvalitet går aldri av moten

Kilde: www.mks24.no

Kjeden som redder liv

Muligheten til å overleve en hjertestans avgjøres først og fremst av hvor raskt ulike tiltak iverksettes. Kjeden som redder liv beskriver fire tiltak som må gjøres, tre av dem kan du utføre før ambulansen kommer. Tidlig varsling til 1-1-3, tidlig hjerte-lunge-redning (HLR) og tidlig strømstøt fra en hjertestarter er avgjørende for overlevelsen. Hensikten er å forkorte tiden fra hjertestans til start av behandlingen.

Tidlig melding
Hvis du oppdager tidlige tegn på akutt hjertesykdom kan du forhindre en hjertestans fra å oppstå. Hvis noen i nærheten får brystsmerter som ikke går over i hvile etter 5 min. eller har vedvarende pustevansker, må du umiddelbart varsle ambulanse via medisinsk nødtelefon 1-1-3. Det beste er om ambulansen kommer frem til pasienten før hjertet stanser, vær derfor oppmerksom på tidlige tegn på akutt hjertesykdom og varsle tidlig. Hvis noen faller bevisstløs om og ikke puster normalt, skal du straks melde fra til 1-1-3 og starte med HLR. Hvis en hjertestarter er tilgjengelig, slår du den på og følger instruksjonene som den gir. Medisinsk nødtelefon 1-1-3 er bemannet med helsepersonell som kan hjelpe deg over telefon og sende ambulanse samtidig. Husk å oppgi hvor du ringer fra.

Tidlig HLR
Hvis du starter HLR umiddelbart med både munn-til-munn innblåsninger og gode brystkompresjoner, så kan du holde blodsirkulasjonen og pusten i gang i påvente av en hjertestarter. Hvis du ikke får til – eller av ulike grunner ikke ønsker å gi munn-til-munn innblåsninger, så er det også god hjelp å bare gi brystkompresjoner til ambulansen kommer. Du må komprimere midt på brystet og blåse luft ned i lungene til pasienten – vekselvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger uavbrutt til ambulansen kommer. Tidlig igangsatt HLR øker sjansen for overlevelse 2-3 ganger.

Tidlig strømstøt med hjertestarter
Et tidlig strømstøt gjennom brystet fra en hjertestarter kan ofte få hjertet til å begynne å slå igjen. Tiden fra hjertestans til strømstøt er, sammen med HLR, den viktigste faktoren for overlevelse. For hvert minutt som går uten strømstøt minker sjansen for overlevelse med inntil 10%. Studier har vist at inntil 75% av pasientene som får strømstøt ila. de første tre minuttene overlever en hjertestans. Generelt er overlevelsen ved hjertestans omkring 10% så her er det mye å vinne med tidlig behandling.

Behandling etter hjertestans
Når hjertet har begynt å slå igjen kreves det intensivmedisinsk behandling i ambulanse og på sykehus for å redusere sjansen for hjerneskade som følge av osygenmangelen. Pasienten kan trenge utvidelse av blodårer til hjertet (blokking), nedkjøling, ulike medikamenter eller blodproppløsende medisiner. De aller fleste som overlever en hjertestans har et godt funksjonsnivå og greier seg selv selv om de ikke husker noe av selve hendelsen

Mks24 med oppdatert Offshore side

Offshore

MKS24 søker kompetent sykepleier til offshore installasjoner. både akutte oppdrag og faste rotasjoner. Først og fremst på Norsk sektor, men internasjonale oppdrag er aktuelle. Vi har også behov for personell på skip. Varighet og område varierer.

Det stilles strenge minimumskrav for å få jobb som offshore sykepleier, minst 5 års akuttmedisinsk erfaring, det er en stor fordel med videreutdanning innen Anestesi, Intensiv eller prehosptial tjeneste. Kandidater med gyldig OLF kurs og godkjent helseattest stiller med en fordel, men personell med de rette kvalifikasjoner og personlige egenskaper bistår vi i denne preosessen og kan etter vurdering helt eller delvis dekke aktuelle kostnader. Mange sykepleiere drømmer om jobb offshore, og mks24 har vært starten for offshore sykepleiere i flere år. Vi har lang og god erfaring i å formidle sykepleiere til Norsk sektor, og internasjonale oppdrag. De aller fleste offshore sykepleiere formidlet av Mks24 får innen kort tid tilbud om fast arbeid og rotasjon 2:4 innen relativt kort tid. For enkelte har dette skjedd allerede på første utreise!

Har du lyst å være en del av det Norske Olje eventyret, ta kontakt med administrasjonen og send en cv til: vakt@mks24.no

Stillingsbeskrivelse Offshore sykepleier

 

Arbeidsbeskrivelse / oppgaver:

• Utføre helse-, og verneoppgaver ihht gjeldende regelverk og oppdragsgivers prosedyrer
• Bistå oppdragsgiver med å skape sunne og trygge arbeidsforhold
• Arbeidet er turnusbasert og den vi søker etter må være villig til å følge oppdragsgivers rotasjonsturnus. Som regel betyr dete 2 uker vakt og 4 uker fri, men 28:28 dagers turnuser forekommer i internasjonal sektor.

Ønsket kvalifikasjoner:

• Offentlig godkjenning som sykepleier
• Minimum 5 års erfaring som sykepleier
• Spesialistutdanning fortrinnsvis med anestesi / intensiv / akuttmedisin
• Erfaring fra forebyggende helsearbeid
• Godkjent sikkerhetskurs og godkjent helsesertifikat (OLF)
• Motivert og positiv instilling for å arbeide offshore
• God muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk og engelsk
• Gode samarbeidsegenskaper og evner til å arbeide selvstendig.

!

Sykepleier offshore -en arbeisbeskrivelse

Sykepleiere behandler, pleier og veileder syke, skadede og andre pleietrengende personer.

 

Arbeidsoppgaver

• Ivareta helsemessig beredskap.
• Ansvarlig for helsetjenesten om bord, inkludert jornalføring, rapportering, innkjøp av medisiner og medisinsk utstyr.
• Konsultasjoner/behandling i forbindelse med sykdom i samarbeid med bedriftslegen.
• Personlige samtaler og gi helseforebyggende undervisning.
• Følge opp vedlikehold på medisinsk teknisk utstyr.
• Førstehjelpsundervisning.
• Tilsyn og oppfølging m.h.t. næringsmiddelshygiene og generell hygiene.
• Bidra i arbeidet med kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljø.
• Utføre tilsyn og oppfølging av kjemikaliehåndtering med særlig vekt på risikovurdering av kjemikalier brukt i arbeidsoperasjoner.
• Bidra aktivt i HMS-arbeidet om bord i samarbeide med Vernetjeneste og ledelsen.

Vanlige kompentansekrav til sykepleier offshore: 

 

GSK - Sikkerhetskurs, gjerne med påbyggning til fartøy
Offshore helseattest

• 3 årig høyskole utdanning som offentlig godkjent sykepleier.
• 1-2 årig relevant spesial- / videreutdanning innen akuttmedisin er foretrukket.
• Minimum 5 års klinisk erfaring etter utdanning, hvorav 3 år innen akuttmedisin
• God norsk skriftlig og muntlig fremstillingsevne

Nødvendige kurs og sertifikater for å jobbe som sykepleier offshore

For å kvalifisere til jobbe som sykepleier offshore trenger du følgende :

 

• GSK - Sikkerhetskurs hvis du skal jobbe på en offshore installasjon
• STCW-95 / IMO60 - Sikkerhetskurs hvis du skal jobbe på båt

Har man allerede STCW-95 / IMO60 sikkerhetskurs og vil jobbe på en offshore installasjon trenger man kun :

• IMO60 til GSK påbygging

Du trenger også:
Godkjent Helseattest utskrevet av Sjømannslege
AHLR sertifisering, ikke eldre en 12måneder.

Kurs og sertifikater som ikke er obligatoriske, men nyttige:

Behandling av drikkevann ved flytende bore og produksjons installasjoner
VHF kurs
ATLS
PHTLS
HMS utdanning, eks "grunnkurs for verne og helsepersonell fra Statens institutt for arbeidsmedisin!"








Kilde: www.mks24.no

Direkte link: http://www.mks24.no/offshore.html